Bjørn Are Solstad

I statistikken til hjemmesiden til Devenia ser jeg det søkes på frasen «Hvordan profilere seg som blogger». Jeg antar altså at vedkommende har en blogg og at han eller hun har vanskeligheter med å få trafikk til bloggen.

Jeg vil her gi noen tips som har fungert for meg, og så håper jeg du tar deg tid til å kommentere med dine forslag om det er noe vesentlig du ser jeg har oversett. Jeg vil så oppdatere innlegget med forslagene fra kommentarene etter som de kommer inn.

Før jeg kommer med konkrete tips til hva du kan gjøre for å profilere deg, er det nødvendig å snakke om hvordan du ser på deg selv og bloggen din. Siden jeg ikke vet hvordan du tenker om dette, så vil jeg heller ikke spekulere i det, men snakker heller om hva jeg tenker om min blogg. Det er lettere å nærme seg dette fra mitt eget ståsted enn å prøve å tenke meg frem til hva ditt ståsted er.

Skriv bare når du har noe på hjertet

Jeg har blogget lenge. Faktisk siden 2007, så det er nå sju år siden jeg skrev mitt første innlegg. I begynnelsen skrev jeg mye tull og vas, så gikk det over til å skrive reine svadaposter for å game søkemotorene (for å få klikk på annonsene jeg hadde stappa inn over alt). Det sier seg selv at mye av det jeg skrev var reint oppspinn og tullprat. Ordet søppel er nærliggende.

Altså. Jeg produserte mye søppel i disse periodene.

Omsider kom jeg til at dette med å sitte og masseprodusere innhold bare for å gjøre det var meningsløst. Joda. Jeg tjente da en del penger, men følelsen av å sitte og hore var hele tiden der. Jeg var ikke stolt over hva jeg publiserte. Jeg var sånn passelig flau over det hele.

Så, da Google for alvor begynte å ta tak i all søpla i søkeresultatene sine, så også jeg at trafikken krympet mer og mer, og det samme gjorde inntektene fra reklamen på sidene mine. Antall delinger i sosiale medier og lenker fra andre sine blogger glimtet også med sitt fravær.

Jeg hadde nå valget mellom å slutte helt å blogge, eller å gjøre noen grep for å få tilbake gleden ved dette å publisere mine egne ord i all offentlighet.

Mitt første valg var å slutte helt å blogge. Jeg skrev ikke et eneste innlegg på mange måneder noe sted.

Siden jeg ikke lengre følte meg forpliktet til å legge ut noe jevnlig, brukte jeg denne tiden på helt andre ting. Jeg var mer til stede med familien, vi fikk oss først en dalmatiner i tillegg til de to kattene våre, så fikk vi oss en dalmatiner til. Jeg gikk mye turer med de uten å ta med meg mobilen, så jeg hadde tid til å tenke og grunne over ting igjen. Mye av distraksjonene fra tidligere var borte. Jeg husker ikke hvilken av disse turene jeg kjente at jeg hadde lyst til å blogge igjen, men det skjedde ihvertfall helt naturlig og av seg selv.

Saken er den, skal du profilere deg som blogger, så må du ha noe å si som andre liker, finner nyttig eller interessant. Det er faktisk så enkelt. Dette forutsetter selvsagt at du skriver ærlig og rett fra hjertet. Jeg oppdaget dette til fulle da jeg la ut en post her på bloggen om dette med å ta sitt eget liv.

Mitt første råd er altså å skrive om noe som betyr noe for deg. Og, det må koste noe følelsesmessig å publisere innlegget. Dette er hva jeg oppfatter som et kvalitetsinnlegg. Jeg sier ikke du skal være enig med meg her.

Struktur betyr ikke så mye

Som du vil se i fortsettelsen av dette innlegget, så er jeg ikke så nøye på å strukturere tankene mine før jeg skriver. Jeg bare skriver ut ifra hvilke tanker jeg gjør meg underveis. Forhåpentligvis er du interessert nok i temaet jeg skriver om til at du tar deg tiden til å prøve å få ut essensen i det jeg forteller deg. Jeg skriver altså rett fra hjertet, og håper du forstår hva jeg mener i det jeg skriver. Grunnen til at jeg nevner dette igjen, er fordi jeg har lagt merke til at det å ikke jobbe så hardt med å virke profesjonell og politisk korrekt er bra i forhold til å oppfattes som nær og personlig. Såkalte profesjonelle bloggere har en tendens til å virke døde og tilgjort for å late som at de er så proffe. Det er ikke ikke dette jeg forbinder med en blogger. Jeg forbinder dette med nærhet og omtanke.

Så var det dette med ekstern profil

En ting er hva du skriver på bloggen din, men hva med trafikk til bloggen? Hvordan skal du få andre til å lenke til deg, og ikke minst dele med hverandre dine innlegg i sosiale medier?

Dette er jo selve problemets kjerne: Ingen vil dele innholdet ditt, fordi de vet jo ikke om det.

Dersom du tar til deg essensen i rådet mitt over, vil du skjønne at det er ikke eksterne kilder til trafikk du skal bruke tiden din på. Så fremt du har valgt et bloggeverktøy som WordPress, og du skriver variert og interessant, så vil Google finne og plassere innholdet ditt i søkeresultatene. For min egen del har det handlet mye om dette med å skrive variert. Sjekker du denne posten, vil du legge merke til at den er delt 1800 ganger i sosiale medier. Og det verste av alt, er at jeg kom ikke på innholdet selv engang. Oppskrifta på myggfella fant jeg på en Facebook side og la bare til mine egne erfaringer etter å ha testet om den virka.

Mitt andre råd blir derfor: Ikke prøv å få trafikk til en blogg som ikke er verdt å lese. Jobb grundig med den før du tenker på noe mer.

Når du så er helt sikker på at bloggen din er verd å lese, så kan du se på annonsemuligheter, innlenking fra andre sine blogger og slikt. Selv bruker jeg ikke tid på dette i det hele tatt. Jeg bygger litt lenker til bloggen gjennom firmaet vårt, men ellers bruker jeg ikke noe tid eller ressurser på dette.

Har du noen tanker omkring dette?

Del med meg i kommentarene under.