Galehuset Egypt


folk-i-egypt-som-protestererSå sitter jeg her da med hjertet i halsen igjen. Dette blir ikke en saklig og tørr post. Dette blir et forsøk på å få ut litt av følelsene jeg har som bosatt i galehuset Egypt. Mens jeg skriver dette, er min kjære Eman i Tahrir og demonstrerer mot President Morsi’s konstitusjonelle erklæringer, den nye grunnloven de klubbet i gjennom i den halvfulle konstitusjonsforsamlingen i natt – og alt som er grunnleggende galt i dette samfunnet.

Jeg har nå bodd her i 2,5 år, og jeg bokstavelig talt trygler Eman på daglig basis om å flytte herfra. Problemet er at hun er fast bestemt på å ikke ville flykte fra sitt eget land. Jeg skjønner jo selvfølgelig dette, men herregud da. Galskapen i denne del av verden er så påtagelig, at det er ikke mulig å stå i mot depresjonen som kommer snikende. Per i dag kan ingen av oss bevege oss fritt rundt i Kairo. Det er ganske enkelt for farlig.

Så var det dette med de politiske greiene da. Jo mer jeg prøver å forstå, jo mer innser jeg hvor lite jeg skjønner av alt sammen. Vanlig, bondevett og logikk fungerer ikke her. Hva som er logisk og forståelig for meg, er tydeligvis fullstendig uakseptabel tankegang for Egyptere.

Mens jeg skriver dette, vandrer tankene om å flytte til Thailand hvor jeg bodde i 2 mnd. før jeg havna i den smeltedigelen som jeg befinner meg i nå. Jeg husker godt hvor fredelig og stille det var på stranda i Hua Hin på kvelden.

Men, jeg antar Thailand ikke er et land som Eman kan akseptere å bo i. Hun er ikke akkurat den åpne typen, og jeg vil tro det blir for mye Møllers tran å skulle bo der. Er ikke helt sikker på at jeg kunne tenke meg å bo der selv heller – sånn egentlig altså.

Uansett, så er vi nå mindre enn to uker unna folkeavstemningen om den nye grunnloven. Gjetter jeg riktig, så kommer det til å bli omtrent 70% som vil stemme ja til den, og da har vi ikke annet valg enn å flytte herfra. Jeg sjekker nå mulighetene i Kroatia og Montenegro som mulige land å flytte til. Men, med 16-åring under utdannelse i huset (Emans datter Nadine), så begrenser det seg hvor vi kan bo.

Egypt i dagens utgave er ikke et land å bo i, eller å dra til – med mindre du liker bananrepublikker hvor alt logisk er snudd på hodet.

Sist oppdatert 1. april 2015 av Bjørn Are Solstad

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.