Jeg vil bare dø

frustrated11 260x300 Jeg vil bare døHun mente egentlig ikke at hun ville dø, men hun kunne ikke se noen annen vei ut av elendigheten. Så, i stedet for å si hva som foregikk inne i hodet hennes, sa hun bare “jeg vil bare dø”.

Kjenner du deg igjen? Ønsker du å ta livet ditt? Før du går til skrittet å begå selvmord vil jeg at du skal lese ferdig denne posten. Det er nemlig ett og annet du trenger å vite om dette med å dø for egen hånd.

Jeg kommer ikke til å begynne å preke det gode budskap om hvor mye du har å leve for, hvor godt vi Nordmenn har det eller noe annet tullprat. Jeg vil bare en eneste ting med dette innlegget. Jeg vil at du skal tenke over en siste gang om selvmord virkelig er den eneste utveien du har igjen.

Jeg vet at jeg kjenner meg igjen igjen i dette med “jeg vil bare dø” som jeg startet med. Jeg har vært der. Siden du nå sitter og leser om at jeg snakker om dette i fortid, tyder dette på at jeg overlevde.

Mitt selvmordsforsøk skjedde for mange år siden da jeg bodde i Trondheim sammen med min første kone, Margrethe. Jeg var i terapi på St. Olavs Hospital sin avdeling for psykisk helsevern på Brøset. Jeg gikk hver onsdag til det som kalles for Pesso-metoden, som er en form for gruppeterapi og egenutvikling.

Den dag i dag er det vanskelig for meg å innrømme at jeg har forsøkt å ta livet mitt. Tårene renner mens jeg skriver dette, enda det er 20 år siden.

Dette skjedde.

Jeg dro på kino sammen med en kamerat og så filmen “A long kiss goodnight” med Samuel L. Jacksom og Geena Davis i hovedrollene. Filmen var flott, og vi skiltes med et smil. Jeg var i det hele tatt i godt humør etter å ha hatt en fantastisk kino opplevelse.

Jeg satte meg i bilen for å kjøre den 12 km. lange turen tilbake til Vikhammeråsen hvor vi bodde. Mens jeg satt der og kjørte i mørket, kom det plutselig og helt uten noe form for forvarsel en brennende følelse av håpløshet. Dette skjedde på vinteren husker jeg. Det var glatt på veiene. Jeg tråkka gassen i bånn på Golfen vel vitende at jeg straks kom til å kjøre inn i en tunnel. Jeg visste fra jeg kjørte i motsatt retning at det var svært isete ved inngangen til tunnelen. Jeg satsa på at farta og isen ville gjøre “resten”. Jeg tenkte ikke noe mer. Bare at tunnelen vil gjøre resten.

Bilen glapp ikke. På tross av at jeg var oppe i 200 km. i timen da jeg kjørte inn i tunnelen.

Noen sekunder seinere var jeg gjennom den forholdsvis korte tunnelen, og kom ut på andre siden. Jeg bråstoppet på første bussholdeplass som var rett bak, og brøt sammen i ukontrollert skjelving og gråt uten stopp. Lenge.

Til slutt maktet jeg å gjenvinne kontroll og kjørte hjem til Margrethe og barna våre i huset vårt. Jeg vekket henne, og fortalte hva som hadde skjedd. Hun ringte så til Brøset og jeg fikk time dagen etter for å snakke om det hele.

Det var min historie. Psykologene i gruppa var forøvrig helt rystet da jeg fortalte i neste gruppesamling at jeg akkurat hadde forsøkt å begå selvmord. De var overhodet ikke klar over at jeg hadde vært suicidal, siden jeg ikke hadde vist noe tegn som tydet på at jeg var en selvmordkandidat.

Nå skal jeg snakke til deg igjen. Om deg.

Du er klar over at å ta livet ditt er endelig? Ja, jeg veit det hørtes nifst ut hva jeg akkurat sa, men du trenger å lese det. Deretter trenger du å si det. Du trenger å høre deg selv si det.

Lukk øynene dine et lite øyeblikk. Si til deg selv høyt. Om jeg tar livet mitt nå, er det endelig.

Si det: Å dø er endelig. Det går ikke over.

Tar jeg livet mitt nå, er det slutt.

Om du nå har sagt høyt til deg selv det jeg skrev over – og du fortsatt ønsker å dø, vet jeg at du kommer til å klare å ta livet ditt. Det vet du også.

Men, før du fortsetter til din slutt, er det et par ting du skal være klar over.

Som i historien min over, er det en god mulighet for at det du føler er en impuls, og ikke en endelig følelse. Du ønsker kanskje ikke egentlig å dø, men ser heller ingen utvei ut av uføret du befinner deg i.

Tenk over følgende:

Er det helt, helt sikkert at du har prøvd alle andre muligheter?
Om ensomhet er grunnlaget for ditt ønske om å dø, kan dette faktisk løses. Selv om det ikke finnes et menneske i nærheten. Få deg en katt eller to. Eller en hund. Eller bli venn med en potteplante for den del. Ring til en av hjelpetelefonene og hør hvilke råd de kan gi. Begynn i terapi som jeg gjorde. Alt annet enn den endelige slutten har et håp i seg. Om så bare et bittelite håp.

Ikke gi opp!

Bruk kommentarfeltet under om du vil dele din historie. Husk å del innlegget på Facebook og Twitter. Det kan hende noen du kjenner akkurat nå sitter og forbereder seg på den endelige løsningen på sine problemer.