Slik får du kontroll på din sjalusi, eller din partners

eman foran bassenget1 225x300 Slik får du kontroll på din sjalusi, eller din partners

Dette er min kjære kone Eman. Hun stoler på meg blindt, akkurat som jeg stoler blindt på henne. Men, selvsagt er hun litt sjalu nå og da. Det er jeg glad for!

Vi er alle litt sjalu, sies det. Det er bare sunt med litt sjalusi, og det forteller noe om at du bryr deg om partneren din.

Når går det over i fra å være en sunn og søt sjalusi, til å gå mot det sykelige og usunne? Og, om du har oppdaget at du er sykelig sjalu på partneren din, er det noe du kan gjøre med dette? Eller er sykelig sjalusi en sykdom som ikke kan kureres?

La meg begynne med å fortelle min egen historie angående sjalusi. Jeg er i dag ikke sykelig sjalu, men jeg har vært det i en kort periode av livet mitt.

Før jeg fortsetter, er det viktig at du skjønner at jeg er ingen psykolog eller lege. Alt jeg skriver er basert på mine egne erfaringer og observasjoner. Jeg har alltid hatt evnen til å lytte til andres problemer, og dette med sjalusirelaterte problemer har alltid vært sentralt når jeg har blitt spurt til råds.




Så, tilbake til sjalusien vår.




Vit dette. Sjalusi vil alltid være en del av livet ditt. Du er sjalu fordi det dreier seg om dine følelser. Disse følelsene har du ikke alltid like god kontroll over. Regn derfor med at du vil aldri slutte helt å være sjalu.

Når det er sagt, er det også slik at sjalusien kan kontrolleres, slik at den ikke spiser deg opp innvendig.




Den gangen jeg var sykelig sjalu, handlet dette om å gå fra å være svært naiv, til å innse livets harde realiteter. I løpet av en helg, var livet mitt snudd på hodet. En hendelse i livet mitt (jeg vil ikke gå inn i detaljer for å ikke henge ut noen), gjorde at jeg ikke lengre stolte på kjæresten min. Jeg sto overfor valget mellom å gi opp forholdet, eller prøve å reparere skaden som var skjedd. Jeg valgte til slutt å gi forholdet en ny sjanse.

Nevnte jeg at jeg hadde vært svært naiv i forhold til dette med utroskap før dette skjedde. Det var jeg nemlig ikke etterpå. Jeg gikk fra å være fullstendig blåøyd, til å gå til den ytterste mistenksomhet og vantro.

Dette var grunnlaget for det som etterhvert ble en sykelig form for sjalusi.

Når hun skulle stikke til sin veninne, satt jeg bokstavelig talt og lurte bak gardinene og snektittet bort til huset hun var i. Og nå kommer jeg til poenget: Jeg begynte å bygge ressonementer runt hva hun dreiv på med der, hos sin veninne. Jeg sjekka hvor mange ganger hun gikk over gulvet. Alt som var mulig å registrere, ble nøye notert i hodet mitt.

Når hun så kom hjem etter et par timer, var jeg rasende sint. Jeg hadde latt sjalusien forgifte sinnet mitt.

Sånn fortsatte det frem til den dagen vi brøt lag.

Det er mange detaljer jeg ikke kommer til å fortelle her fordi jeg vil ikke rippe opp i gamle sår. Men, den dette gjelder har aldri riktig kommet over det siden tror jeg.

Siden jeg aldri har slått noen i mitt liv, eller utøvd noen annen form for fysisk vold var aldri denne delen en aktuell problematikk, men det kunne fort ha vært det om jeg hadde vært en litt annen type person.

I ettertid har jeg innsett hva det var som utløste dette raseriet. Det var ikke egentlig hva hun gjorde. Det var hvordan jeg lot denne hendelsen få fullstendig kontroll over min måte å tenke på. Jeg innså ikke hvor vanvittig og skrudd det hele var før etterpå.

Etter dette har jeg vært i flere forhold, og jeg lærte leksa fra dette forholdet. Jeg oppdaget også hva som er nøkkelen til å unngå at sjalusien konsumerer et menneske.

I det neste forholdet jeg var i, hadde jeg tatt en beslutning om å ikke gjøre samme feil som i det forrige. Jeg bestemte meg derfor for å ikke basere meg på hva min kjæreste gjorde. Jeg bestemte meg for å stole på kjæresten min basert på en beslutning.

Beslutningen var denne: Jeg stoler på henne fordi jeg ønsker stole på henne. Ikke basert på om hun kan “bevise” for meg at hun er til å stole på. Jeg baserer min tillit på meg selv.

Etter at jeg begynte med denne måten å tenke på, har aldri sjalusi vært et stort problem. Jeg vet ganske enkelt at tilliten jeg har til min partner, ikke er basert på beviser. Den er basert på tro. Den enkle troen på at hun ønsker å være tro til meg. Hun ønsker ikke at det skal bli slutt mellom oss. Hun elsker meg.

Ser du forskjellen i disse måtene å tenke på? Det er ikke opp til partneren din å bevise for deg at han eller hun fortjener din tillit. Denne tilliten gir du til partneren din basert på en beslutning.

Så enkelt er det.

Les gjerne min ansvarsfraskrivelse, sånn at det er klinkende klart at jeg ikke utgir meg for å være hverken psykolog eller terapeut av noe slag. Jeg driver hverken med samlivsterapi eller psykoterapi for den del. Jeg forteller bare om mine egne, personlige erfaringer.

Hva mener du om sjalusi og sjalu partnere? Er dette noe vi bare må leve med, eller kan det kureres tror du?

Bruk kommentarfeltet under og del med dine erfaringer og tanker – enten det gjelder deg selv eller du har en sjalu partner.

Legg inn en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.